Vegar Vårdals Ensamble

Istem

Istem er et verk for tre hardingfeler, hardingbratsj og hardingcello. Fem instrumenter med understrenger som gir ekstra resonans og skaper et helt unikt lydbilde. Musikken er skrevet av Vegar Vårdal. Kvartetten består i tillegg til Vegar selv på hardingfele av Sivert Holmen (hardingfele), Nora Taksdal (hardingbratsj) og Johannes Martens (hardingcello). Instrumentmaker Ottar Kåsa er både med kvartetten som solist og mannen bak hardingbratsjen og hardingcelloen.

Hva slags musikk er det folkemusiker Vegar har laga for denne underlige sammensetningen? Er det barokkinspirert kammermusikk, dansbar folkpop i strykedrakt, er det et kammeraktig spelemannslag eller folkelig strykekvartett? Produsent Anne Hytta gir svaret:

Det er ingenting av dette, men noe av alt. Vegar har laga musikk ut fra alt han har mtt som spillende og lyttende musiker opp gjennom årene. Slik hrer jeg det. Vegarsk, sterkt farga av de personlige bidragene fra de andre musikerne og av personlighetene i understrengs-instrumentene til Ottar.
Det låter orkestralt – bredt og fyldig – i det ene yeblikket, som en strmmende slåtte-elv i det neste, porst og åpent i stille yeblikk.

Vegar var nysgjerrig på hvordan Ottars instrumenter kunne låte sammen. Hvordan kunne så mange understrenger temmes til å synge likt? Hva med alle dobbeltgrepene, og ikke minst, all stemmingen? Klarer man å gripe likt, og hva gjr man med at folk stemmer litt ulikt? Kunne jeg lage musikk som var inspirert av den klassiske strykekvartetten, men likevel var fundert og hadde sin base i folkemusikken?

Resultatet ble Istem, bestillingsverk til Telemarkfestivalen 2025. Vegar har tatt utgangspunkt i slåtteformene, her er både springar, halling, reinlender og vals. Kombinert med noen av Vegars egne komposisjoner og små improvisasjoner, utfordrer han både instrumentene og musikerne i et unikt samspill.

Vegar Vårdal
Jeg starta å spille hardingfele i tenårene en gang, fordi Asker og Brum Strykeorkester trengte en solist til Fossegrimsuiten, op. 21 av Johan Halvorsen. Jeg har senere tenkt at det hadde vrt gy å skrive noe for en strykekvartett med en hardingfelesolist, og her sitter jeg nå 35 år etterpå og har faktisk gjort det. Jeg kunne ikke klart å gjre dette uten de årene jeg har bak meg, spesielt tiden på Norges Musikkhgskole med Sven Nyhus som lrer. Her fikk jeg prvd meg i det klassiske repertoaret for hardingfele, skrevet av komponister som Geirr Tveit, Johan Halvorsen, Eivind Groven og ikke minst Sven Nyhus selv. Jeg fikk også innfring i hvordan jeg skulle lese hardingfelenotasjon, og fikk mye trening i å skrive ned slåtter – basert på den samme måten Schart skrev dem ned i 1865.

Ottar Kåsa
Ottar er dypt forankret i slåttetradisjonen fra Telemark, men er like glad som oss andre i å leike seg med temaer og former. I det ene yeblikket spiller han solo på scenen i en idrettshall der publikum sitter dypt konsentrert for å hre hans form av Skarsnuten, neste uke står han på en scene i Tyskland og ser utover et fullstappet stadion med hoppende fans av Resjemheia der han spiller med Mattis Kleppen. Det er en re å ha ham med i dette prosjektet, han former slåttene mine slik at jeg både måper og smiler fra re til re. Det skal heller ikke forglemmes at han er en fabelaktig felemaker. Han har i tillegg til hardingbratsj og hardingcello også laget flere av hardingfelene vi spiller på.

Johannes Martens
Jeg har truffet Johannes flere ganger opp gjennom årene, men det var frst gjennom Istem at vi virkelig fikk musisert ordentlig sammen. Johannes er entusiastisk og sulten på dette materialet, og har gått så dypt inn i arbeidet som jeg bare kunne drmme om. Han gjv ls på tostemt slåttespill så fort han hadde fått det nye instrumentet i hus, en femstrengs hardingcello bygd av Ottar. Johannes har virkelig tilegnet seg alle sregenhetene i melodiene som ikke kan skrives på noter. Han henter ut all den fantastiske klangen fra instrumentet med en letthet som så mange av oss lengter etter.

Sivert Holmen
Sivert traff jeg for frste gang da han dukket opp på landslina for folkemusikk på Vinstra vidaregåande skule. Jeg skulle få ha han som elev i tre år, og han ville bli utfordra på mer enn slåttespill som han hadde med seg fra Valdres. Det ble tre år med både slåtter etter Eivind Groven, nykomponert samtidsmusikk, arrangement for sto